En smak av livet

Det er mye man må finne ut av!
Jeg vil gå grundig til verks.

Det beste, når man skal finne ut av ting, er å smake på det. Særlig utendør er 'smakeleken' en god aktivitet som pirrer både nysgjerrigheten, smaksløkene og tannkløen.
Tørt bladverk fra i fjor, for eksempel, knaser så fint mellom tenna nå i mars. Det er lett fordøyelig også, skulle en tro. Dessuten tenker jeg jo på at jeg bør hjelpe til hjemme. Rydde gammelt løv i hagen må gjøres - og jeg tar jobben - en gang i blant!

Så er det alle småtingene som ligger på bakken her og der, da. Alt som er hardt spytter jeg like godt ut igjen. Det som fjærer mellom tenna er bedre underholdning å bruke tid på. Da tenker jeg på små barkebiter, rester av gamle gummiballer og naturligvis PINNER!
Hvordan skulle en valp greid seg uten pinner? Med min eventyrlyst trenger jeg ikke mye tid for å gjøre meg nye pinne-erfaringer...

Det finnes et utall av typer: tykke pinner, små pinner, saftige pinner, lange pinner...you name it!
Jeg er veldig interessert i pinner!

Det later også til at jeg får ha pinnene i fred for menneskene mine - de unner meg gleden!
Heldigvis!
Puh!

Saker og ting kommer sant og si ofte 'i klem' mellom mine uskyldige små valpetenner.
Skjer det innendørs, blir det noen ganger bråk av det.
Det er rart, for jeg vil jo bare hjelpe til!?

Spesielt underholdene er det å hjelpe til med å ta ut klær av vaskemaskinen. Du verden for en beskjeftigelse! Jeg får brukt mange av mine sider.
Først må jeg fange klærne, og det er ikke så lett. Det må byks, lyder og entusiasme til. Spenningen ligger i HVA jeg klarer å fange.
Er det stort? Er det lite? Har det 'fyll' inni seg, eller har det ennå et snev av hjemlig tåfislukt?
Deretter kommer tilbaketrekningen. Den må være hurtig, effektiv og strategisk - helst til et ufremkommelig sted. Under sofaen for eksempel... der har jeg lært at fangsten kan beholdes leeenge...
Så er jeg inne i tyggefasen - mmmm...deilig..

Verdien av ord er varierende - det gjelder å se uskyldig ut.
FY!! er værre enn NEI! NEI!

Tenk hva språket gjør for oss hunder...
Et FY! betyr at jeg mest sannsynlig har fanget noe dyrt, vakkert eller svært behagelig.
Et NEI! NEI! betyr at jeg enten allerede har mistet det jeg har fanget, eller at sannsynligheten er stor for at jeg ikke vil rekke under sofaen i tide, fordi jeg er oppdaget.

Livets gleder er for meg - og språk begynner jeg å skjønne!