Det er artig å leke 'tøff-på-avstand-leken'!
Jeg føler meg på høyden. Halen vaier i vinden - høy og lett.
Alt er under kontroll.
Jeg har overblikket og er valpedronningen på haugen!
Vi unge fikser selv de største utfordringer!!
Jeg kjenner meg varm og tørr i pelsen og heiser litt på ørene. 'Wannebe- sjefer-ører', kjenner jeg! Tror jeg hopper litt fremover av bare selvtillitt.
Bærer stemmen, tro? Et lite bjeff, kanskje!
Ja, hvorfor ikke?
Baff, baff.....baff..
Nabohunden ser puslete ut der nede i bakken. Veldig liten...
Men vent...
Den kommer nærmere og blir større og større.
Merkelig.
Jeg tror jeg legger ned 'wannebe-sjefer-ørene' mine jeg - og halen er litt for høy nå når jeg tenker over saken. Det er ikke trygt å bli misforstått. Selvtillitten synker proposjonalt med at avstanden til nabohunden blir kortere.
Brått blir jeg ikke riktig sikker på noe lenger. Dette var slett ikke så enkelt...
Skitt heller - jeg piper litt og 'ligger lavt' - tross alt trenger jeg en omgangskrets i nærmiljøet :-)
10 uker
onsdag 14. mars 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar