Mitt nye hjem

I min åttende uke (syv uker og tre dager, for å være nøyaktig!) bar det avsted til mitt nye hjem. -Ja, jeg skal innrømme at jeg ikke fullt hadde fylt åtte uker da jeg flyttet. Men pytt - det er så om å gjøre for en hund å finne skikkelige mennesker. I mitt hundeliv har jeg ikke all verdens tid. Har jeg kommet til greie folk, tro? Jeg får bare møte dem med modighet, kjærlighet, fantasi og intelligens. Overbærenhet også kanskje - de er jo bare mennesker! Jeg får satse på en vurdering av stamtavle, boligstandard, ligningsattest, biltype, sosial status og andre primitive kriterier jeg får tenna i etter hvert...

Disse menneskene har gledet seg sånn til å være sammen med meg. Jeg får håpe det beste!

Jeg skriver disse funderingene med påholden pote (m.p.p.). Min nye matmor hjelper meg, og som det heter: "you don't bite the hand that feeds you", så jeg kan ikke si annet enn at jeg er fornøyd med hjemmet mitt...men...piiiip...jeg savnet Mamma og søskende mine de to første nettene!

I en av Norges byer på landet er det godt å bo. Det er mange i familien min: matmor Kari Anne og husfar Per Arne og fire tobente barn.Vi er så mange i huset at det er liten vits i at jeg bjeffer når det ringer på døren. DA ville bare halsen blitt hes og sår, for her ringer det på i ett sett.

Her ser du meg på Drammens Tidende - en avis som gikk raskt over fra å være en 'dritt-avis' til bare å være en avis med stor sugeevne. Nå har Drammens Tidende flyttet ut av huset (iallefall meg bekjent), så nå prøver jeg like godt å gjøre både smått og stort ute. Jeg kan røpe at jeg ikke alltid lykkes, men en blir ikke mester uten trening.





Eiere har jeg ikke stor erfaring med, men jeg tror at mine eiere er rolige og behagelige. De skriker ikke når jeg går på 'feil' toalett, og jeg er den femte hunden til matmoren min. To av mine forgjengere var Bernere- så det går nok bra!

Eierne mine synes også, objektivt sett (hihi), at jeg er den peneste Bernerjenta i verden.


Det er jo alltids noe..

Før jeg ankom nytt hjem hørte jeg rykter om at jeg skulle ligge alene på vaskerommet om nettene. Nå ligger jeg ved siden av sengen til matmoren min.
- Ganske behagelig! Der drømmer jeg og promper litt...herlig..

Livet er trygt med flokken...