Sett med valpeøyne må jeg få bjeffe at Nemi var litt treg i begynnelsen - så voksen og overlegen lissom! Litt bedagelig og avslappa, kanskje?
Slike antagelsene måtte jeg imidlertid sluke i meg utover dagen. Nemi var suveren til å leke valp på tur - med lykklige hopp og sprett og "storme-fremover-i-skogen"- leker.
Sannelig et godt forbilde for en liten valp som meg!
Jeg lærte at en lykklig tilnærming til livet er mulig uansett alder - selv voksne har det artig!
I vår tosomhet oppdaget vi skogens gleder, og modigheten min fikk næring!
Selvfølelsen nærmet seg de store høyder, halen vaiet høyt og ryggen ble så rett av å følge med på hvordan Nemi møtte verden!
Til og med lydighet var smittsomt! Herlig ...
Kommer Nemi snart på besøk igjen, tro?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar